I den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskijs berømte roman Forbrytelse og straff fra 1866 dreper hovedpersonen Rodion Raskolnikov en pantelånerske og hennes søster med øks. Handlingen blir tilsynelatende begått i ren desperasjon fordi han er sulten, blakk og fortvilet. Men det underliggende motivet er at Raskolnikov har viklet seg inn i en forestilling som ikke er ulik Breiviks forskrudde tanker om egen storhet. Den unge studenten mener at noen mennesker er eslet til større oppgaver enn andre her i livet. Disse få utvalgte har i gitte situasjoner rett til å drepe andre mennesker som står i veien for deres storslåtte prosjekter. Dostojevskij kaller det Napoleon-syndromet.