Da EØS-avtalen ble signert i 1992, skulle den være en midlertidig «overgangsavtale» frem til 1994, hvor ja-siden følte seg trygge på at Norge ville stemme for EU-medlemskap. Slik gikk det heldigvis ikke. Vi satt i stedet igjen med en avtale få forsto omfanget av, og som ikke hadde vært gjenstand for tilstrekkelige demokratiske prosesser.