Jeg så ham gjennom vinduet. Han satt rett i ryggen med nakken bøyd fremover. Blikket pekte ned mot en tallerken. Munnvikene hang, som hos mamma og meg. Vi gikk inn. Sist gang hadde jeg med hunden min. Vi hadde gått en tur rundt hjemmet og han hadde humpet raskt avgårde med gåstolen. Jeg hadde løftet hunden opp og han lente ansiktet mot henne. Hun hadde vasket ham iherdig på kinnet mens han smilte bredt, med smale øyne. Ingen hund i dag.