«Jeg er en forræder som bør skytes», sa Sergej Mratsjkovskij i rettssalen. Ordene kom fra en mann som var blitt født i et av tsarens fengsler, hvor hans mor hadde sonet for «revolusjonær aktivitet». Også hans far hadde vært revolusjonær og medlem i bolsjevikpartiet fra dannelsen. Under borgerkrigen som fulgte i kjølvannet av oktoberrevolusjonen i 1917 hadde Mratsjkovskij selv kjempet med livet som innsats for et nytt, revolusjonært Sovjet-Russland og blitt såret flere ganger. Han hadde kort og godt viet sitt liv til kommunistbevegelsen. Det var derfor en forbløffet verden som nå hørte ham innrømme høyforræderi mot kommunismens og Sovjetunionens sak. Mratsjkovskij var den første av en rekke fremtredende kommunistledere som steg frem i rettssalen for å innrømme de mest utrolige forbrytelser. Alt skjedde for åpen scene i Moskva, med vestlige journalister til stede.