Vår kunnskap om Anders Langes ungdomsår er noe ufullstendig, men det står likevel klart at han den gang (motsatt av senere) var mer opptatt av sport enn av politikk, og at han (som senere) var en engasjert og utålmodig praktiker mer enn en ideologisk tenker. Mellomkrigstidens Anders Lange var snarere agitator enn skribent, og han var uvanlig konfronterende selv i sin politisk sterkt polariserte samtid. Han smurte inn en medarbeider med blod for å illustrere det han oppfattet som Arbeiderpartiets bloddryppende angrep på det borgerlige samfunn, og havnet ved flere anledninger i slagsmål med politiske motstandere på tidens ofte livlige folkemøter.