Kriminalfortellingen er åpenbart en sjanger med rom for fornyelse, men formlene som ligger til grunn, legger begrensninger: Her kan ikke alt skje, som i litteraturen ellers. For eksempel kan ikke hovedpersonene vende ryggen til mystiske hendelser og gufne typer og simpelthen streve med sine ordinære liv slik vi andre gjør – og slik den unge jusstudenten Kyrre i Stein Sørensens debutroman «4» burde ha gjort. Kyrre har åpenbart nok svirrende omkring i hodet til å fylle mange tykke romaner, med sin daglige baksing med bøker, tanker og en snusfornuftig sosiologkjæreste.