Du kan bla til neste sideBla med piltastene
  • De siste ukene har det virket som asylflommen har roet seg og blitt en mer håndterlig asylbekk. De fleste av de over 30.000 flyktningene som har kommet, har tak over hodet, og når støvet har senket seg vil mange tusen ha muligheten til å starte nye liv i Norge. En meningsmåling nylig publisert i Klassekampen viser at flertallet, heller enn å ville brenne ned lokale asylmottak, mener at Norge har tatt imot et passelig antall flyktninger. Om enden på flyktningkrisevisa er at vi må betale noen milliarder ekstra for å integrere flyktningene, så er vi heldige. Er det én ting flyktningkrisa har avslørt, så er det at topp-politikerne er like på bærtur som alle andre. Flaks og innstramninger rundt om i Europa gjorde at dette ble en krise og ikke en nasjonal katastrofe.
  • Tidligere i år tok professor Terje Tvedt et oppgjør med halleluja-stemningen i Arbeiderpartiet i forkant av vedtaket om å hente 10.000 flyktninger til Norge. Tvedt mener vedtaket var gjort med null tanke på signaleffekter, null seriøs debatt om effekten her kontra der – og med en moralsk argumentasjon redusert til «snill eller slem». Det kan godt hende at Aps landsmøte gjorde riktig vedtak, men de gjorde det av feil grunner.
  • Det er bekvemt å tro at toppolitikere sitter med en overordnet, langsiktig plan og at de er særskilt godt egnet til å styre det feltet de er satt til. Slik er det dessverre ikke. Avgjørelser med enorme konsekvenser for oss og folk i andre land blir tatt basert på kortsiktige stemningsbølger i opinionen, mediepress og mangel på kunnskap. Et samlet storting bombet Libya fordi de følte de måtte bidra. Oljekrise, klimakrise og flyktningkrise gjør at vi går vanskelige tider i møte. Det spørs om politikerne våre takler jobben.

Jo Røed Skårderud