Uttrykket «skandinavisk melankoli» har sin berettigelse i romaner som denne. Stemningen er like våt og sur som Majorstukrysset i oktoberregn, ingen klarer å snakke med hverandre og alle har tilegnet seg lite konstruktive verktøy for å holde styr på egne nevroser. Det som imidlertid kan overskride denne selsomheten, er presise samtidsdiagnoser og gode formuleringer. Dette lykkes Ragnar Mykletun bare delvis med i sin debutroman.