Det er ikke gått et år siden tegneren Stéphane «Charb» Charbonnier ble drept sammen med elleve andre i angrepet på Charlie Hebdo. Bare to dager før drapet fullførte han essayet «Åpent brev til alle som misbruker ordet islamofobi til glede for rasistene». Å lese det denne uka, bare dager etter at islamistisk terror på nytt rammet Paris og krevde 129 menneskeliv, har vært rystende. Men også trøstende, fordi Charbs stemme er stemmen til den naive fornuft, den som aldri kan kues av mismot, men som møter hvert angrep, hver dødstrussel med samme usårlige smil. Kanskje er verden full av religiøst hat, men vi kan ikke slutte å le av den grunn!