Jeg åpner Klassekampen og ser til min forbauselse at den dikteren som i et langt, nesten nittiårig liv har gledet meg, som har gjort meg kjent med mennesker, virket sterkt på mine følelser og sanser og gitt meg kunnskap om mye, nå skulle være avleggs. Det kan være at Olav Duuns trønderskpregede nynorsk for noen er vanskelig. Men for meg er påstanden om at hans diktning er avleggs, bare dum.