Forfatteren Arthur Koestler, som hadde sett 1900-tallets mørke innefra, leirene og krigene, Gulag-arkipelet og Berlin i ruiner, skriver et sted at de mest alvorlige begivenhetene medfører de mest banale reaksjonene. Det er sinnets katastrofeberedskap. Bombene som runger videre som klisjeer. Maskingeværene som skyter seg inn i oss som stereotyper. En by som i går var i farger, er i dag i svart og hvitt. Plutselig finnes det noe i verden som «ondskap». Natta er forbi, lyset legger seg over takene. Vi våkner som krigere. Vi er i krig.