Når jeg skriver denne talen, er det tidlig morgen ute, mørket utenfor vinduene er tett, og på himmelen, som er kald og klar, lyser stjernene påfallende sterkt. Det er helt stille. Selv kolonien med kråker som hver kveld fyller to enorme trær like i nærheten med sitt på alle måter støyende vesen, sover. Jeg befinner meg i den sydøstre delen av Sverige, noen kilometer inn fra havet, i en liten bygd omgitt av langstrakte åkre på alle kanter, som i disse dagene pløyes opp for vinteren av en liten armada av traktorer.