Du kan bla til neste sideBla med piltastene
I dag

Den dødfødte husmannsgutten

Då eg var smågut i grendi heime var det ein varm sundag um våren fyre buføringi at me gutane leika i grusen på storevegen ved kræmaren, og dei vaksne karane sat på kræmartroppi og røykte og lo og fortalde sogor. Me ute på vegen høyrde etter med eit halvt øyra. Då var det at ein av dei vaksne karane brått sette mål i seg og sa åt hin: «Nei, dette trur eg ikkje på! Dette lyt du ha lese i «Den dødfødte husmannsguttens triste liv og historie.» – Den umogelege tittelen beit seg fast i minnet mitt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen