En tanke som stadig vender tilbake hos meg under lesningen av Carl-Henning Wijkmarks «Dresinen», er at jeg tror jeg aldri har sett en ape i levende live. Jeg har vokst opp med at apene er våre nærmeste genetiske slektninger, at det var hos dem og ikke hos Gud vi oppsto – men når det gjelder gleden i å observere likheter i atferd mellom dyr og mennesker, har jeg begrenset meg til flodhester, sjiraffer, hunder og insekter.