Skolering: Når norske essayister blir selvtilstrekkelige på grensen til det selvhenførte, blir sjangeren fort irrelevant for andre.

Frihet i fellesskap

EssayPreben Jordal10. oktober 2015

I kjølvannet av essaydebatten ba Bokmagasinet redaktørene for Vagant og Vinduet skrive en kommentar om deres syn på norsk essayistikk.

Bokstim: En flom av store ord og sterke bilder.

En sky i lærbukser

AnmeldelseGerður Kristný10. oktober 2015

Julebokflommen: Den islandske bokhøsten som naturbilde. Foto: «Þingvallavatn», Axel Kristinsson, WikiCommons

Når utenlandske medier gjør intervjuer med islandske kunstnere, spør de stadig om verkene deres er blitt påvirket av den islandske naturen. De må jo ha dykket ned i varme kilder eller dype bresprekker etter inspirasjon. Det virker som om folk sjelden tenker på at Reykjavík, der de fleste kunstnerne bor, kan ha gitt dem denne inspirasjonen. For der gjemmer det seg mangt et under, slik «Blyengelen», den nyeste boka til Reykjavíkdikteren Óskar Árni Óskarsson (f. 1950) viser:

Vi gutta

Bjørn Ivar Fyksen10. oktober 2015

Kameratskap: Hvordan får man innpass blant brødrene i ånden? Sett fra bokhylla virker det mannlige univers både lukket og forlokkende.

Jeg var fra tolvårsalderen veldig glad i det engelske bandet Dire Straits, ikke minst plata «Brothers in Arms». Tittellåta er en desillusjonert sang om krigens meningsløshet, grusomhet og traumer, visstnok skrevet i forbindelse med Falklandskrigen. Dette forsto jeg ikke det plukk av. Transponert via mine vaklevorne engelskkunnskaper steg det fra den usigelig vakre og vemodige sangen fram et bilde, ikke av soldater, men av to brødre, to gutter, gående arm i arm ut av tåka.