Det var ikke 22:15 på en lørdagskveld, men det kunne like gjerne vært det. Jeg vet at det ikke var det, for det var låta jeg lå og hørte på, «10:15 on a Saturday night» Et knallbra tidspunkt om du skulle ha en noenlunde sosialiserende livsførsel eller noe å ta deg til der ute i den store vidåpne verdenen, men det hadde helt soleklart ikke jeg, akkurat som Robert Smith ikke hadde det en eller annen gang på syttitallet da han satt i utslagsvasken og skrev den låta. Hvem sitter i en vask og skriver en låt? Robert Smith gjør visst det. Jeg tenkte jo at det ville vært fett om det klaffet med det tidspunktet, men ting klaffer aldri. Husker du den gangen det klaffet? Neppe. Robert Smith står sikkert i gata et eller annet sted og regner bort og tenker på alle gangene det ikke klaffet.
