I forfjor ga den amerikanske psykiateren Allen Frances ut pamfletten «Saving Normal». Den var et oppgjør med diagnosekulturen Frances selv hadde vært med på å skape, som en sentral skikkelse i utviklingen av (the) «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders» (DSM). DSM, nå i sin femte utgave og et svært viktig grunnlagsdokument for norsk så vel som amerikansk psykisk helsevern, er ifølge Frances blitt stadig mer omfattende i sitt nedslagsfelt. Sagt på en annen måte: Stadig flere av oss kan beskrives som psykisk syke, uten at det nødvendigvis er vi som har forandret oss. Diagnosene blir mer ekspansive, og rommer et stadig større spekter av tanker og atferd. Den brede normaliteten, selve forestillingen om at man kan ha problemer uten å være klinisk syk, uten å trenge strukturert terapi (og gjerne medisinering), er truet.