Plus ça change
Fransk åpning: Vinduet oversetter mellom ulike kulturer. Men klarer ikke helt å sette Houellebecq i sitt rette element.
Preben Jordal (redaktør)
Vinduet 2/2015
Tidsskrift
Gyldendal, 144 sider
Årets andre utgave av Vinduet innledes med en rekke interessante artikler, for eksempel en introduksjon til Cecilie Løveids poesi ført i pennen av Øyvind Berg – for en skriver! – og en spionrapport – med bilder! – fra Tomas Espedals hage, signert Heming Gujord. Nordisk-amanuensisen lar seg inspirere av forfatteren, og gjennomfører en helt privat lesning. Resultatet er omtrent like fascinerende og frustrerende som Espedals egne verk. Felles for mange av disse tekstene er en tendens som kommer særlig klart til uttrykk i Torsten Bøgh Tomsens introduksjon til noen hovedlinjer i den såkalte økokritikken, det vil si den natur- og miljøbevisste litteraturresepsjonen. Artikkelforfatterne fascineres av det litteraturen handler om og refererer til, altså det som ikke er spesifikt litterært ved litteraturen. Samtidig insisterer en på estetikkens egenverdi og utsigelseskraft i møte med det som ligger utenfor teksten. Denne holdningen fører til en oppløftende kritisk tilnærming som ikke tar noe for gitt, som vender sitt blikk mot omverden og lesningen på en og samme tid.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn