Medlidenhet har sine positive sider, særlig hvis den kan bidra til å skape en ny maktbalanse som gir politisk handling. De siste dagene har vi i hele Europa, og spesielt i Frankrike, sett en endring i styresmaktenes holdninger til å ta imot flyktninger. Disse mennesker er på flukt fra konfliktområder, noen av dem dør under den utmattende reisen som er fulle av feller og farer. I årevis har vi harselert med afghanske og somaliske flyktninger i «Calais-jungelen», vi har overlatt til de mer eller mindre legitime regjeringsapparatene i Nord-Afrika å demme opp for flyktninger fra Eritrea, Jemen, Irak og andre områder der vold og håpløshet råder. Men nå er vi vitne til en oppmykning av statsledernes diskurs og praksis.