Hilde Hagerup har tvilt på det meste. Men da hun begynte å servere nyankomne flyktninger mat, tvilte hun for en gangs skyld ikke på noe som helst.

Man er vel et vanlig menneske, med helt vanlige problemer. Hverdagsproblemer. Det er et blomsterbed i hagen, for eksempel, som er helt ute av kontroll. Det ser virkelig helt forferdelig ut. Og det stopper ikke der. Klesskapet er så rotete at det bare er å gi opp. Man må bære inn klærne i en gigantisk, skjødesløs kjempebylt og presse igjen døra. Det er håpløst. Dessuten: Baksetet på bilen flyter over av søppel og udefinerbare ting. Det ser ikke ut. Og ingen tar initiativ til å rydde der heller. Fy søren.