Noen uker før Ane Brun slipper sitt sjette studioalbum, er det vi sitter med henne på en kafé på Södermalm. Vi snakker om musikk, som en slags ballast man bærer med seg gjennom livet, en ryggsekk man fyller med følelser og referanser, ord, minner, toner og alt det der. Om musikk som vårt felles referansegrunnlag, som en oppdragelse vi har tilegnet oss på egen hånd eller gjennom oppvekst, tilfeldigheter, menneskemøter, eller rett og slett bare det å leve med musikken. For Ane Bruns del startet det hjemme i Molde, i en oppvekst i det man kan kalle en musikalsk familie, tett på Moldejazzen.