Selv i den mest strukturerte hverdag får man av og til erfare hvor flytende og uoversiktlige relasjoner kan være. Plutselig kan man føle dyp forbindelse med et menneske man egentlig ikke kjenner så godt, eller ane fare i møte med en person man ikke nødvendigvis vet noe om, eller bare bli berørt av en skikkelse, minnet om et eller annet, kanskje bli fylt av håp, savn, lengsel, eller av uro, irritasjon, utålmodighet. Dette er ikke så mystisk, men det er heller ikke så enkelt.
Et møte: McEwan viser hvor farlig håpet kan være, når det først er tent.