Åpningen av Beethovens femte symfoni er utvilsomt musikkhistoriens mest berømte og slagkraftig begynnelse på noe musikkstykke. Da-da-da-dum-motivet nærmest angriper lytteren, og man trekkes inn i et furiøst forløp. Noe av hemmeligheten ved denne åpningen er ikke bare den markante rytmen og de åtte notene spilt ut gjennom fire tonehøyder, men også to fermater som indikerer at tonen skal holdes noe lenger enn noteverdien tilsier. I tillegg kommer det faktum at symfonien ikke starter på slaget, men med en pause. Med en gang du oppdager det, blir åpningsmotivet enda mer påtrengende, samtidig som satsen nærmest snubler i starten.