Som purung spelemann satt Knut Hamre av og til med ryggen til publikum i ren sjenanse. Publikum syntes det var lite problematisk når spelet hans var slik det var. I oppveksten var hardingen Hamre ganske aleine om å interessere seg slåttespel på hardingfele, noe som kanskje kan synes rart når en er oppvokst i området som har gitt navnet til instrumentet. Men hardinger er vel som folk flest, og på 60-tallet var det jukeboksen og musikken fra over sjøen som gjaldt. Knut Hamre sto på sitt, og tok feletimer hos nestoren Anders Kjerland.