En av norsk etterkrigslitteraturs mest minneverdige scener handler om ei brødskive med brun ost. Det er i Agnar Mykles roman «Lasso rundt fru Luna», hvor hans alter ego, Ask Burlefot, hisser seg opp over «en urørt skive med brun ost» som han oppdager ved pasientens seng under et sykebesøk. «[D]et usle tynne osteflaket lå skjevt på skiven, det var blitt klasket nedpå uten beregning, uten kjærlighet», skriver Mykle, og lar skiva utløse en flere sider lang harang mot alt det gnitne og kjærlighetsløse Ask Burlefot gjør det til en livsoppgave å opponere mot.