Etter en reise i Norge i 1799 mente den engelske presten og økonomen Thomas Malthus at Norge var det beste eksempelet på «befolkningsloven» som han året før hadde presentert i sin etter hvert berømte bok. Her hevdet han at årsaken til fattigdom og sult var at mennesket har en formeringsevne som langt overstiger naturgrunnlagets potensial. Det var for Malthus lett å se at Norges befolkning på én million var for stor å bære for dette fattig landets økonomi som var basert på et marginalt landbruk med lite produktive naturressurser.