Gutten har sittet hele den lange sommereftermiddagen og ventet på at noe skal skje. Han sitter på huk bak en ripsbusk han for lenge siden er holdt opp å plukke av. Bak ham suser det ensomt i de høye lindetrærne, der oppe holder sønnabrisen hus, men kronene er ærverdige og rører seg gammelklokt, de lar seg stryke lenge en vei, før de reiser seg langsomt og venter på neste kjærtegn av den milde vinden.