Fortellerviljens triumf

Høye ambisjoner: Stor roman om store spørsmål – og med store problemer.

Jan Grue

Reif Larsen

I am Radar

Roman

Penguin Press 2015, 672 sider

Vi liker fortellingene våre bredt anlagt om dagen. Aller helst skal de utspille seg på minst fire kontinenter og over minst fem sesonger, slik at vi rekker å venne oss til rytmen i intrigen. Ethvert kunstverk krever en omstilling, og skal vi først åpne en dør ut av det hverdagslige rommet vil vi helst at den skal lede til Narnia, ikke til et spartansk innredet, modernistisk kott.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Den nøysomme hverdagslykken

Konsentrert: Helle Helle skriver fram retningsløse, men langt fra håpløse mennesker.

Astrid Fosvold

Imøtekommende: Det er noe optimistisk i Helle Helles bøker – nye liv er mulig. Foto: Siv Dolmen

Helle Helle

Hvis du vil

Roman

Oversatt av Trude Marstein

Forlaget Oktober 2015, 140 sider

For mange år siden sto jeg foran en gruppe danske gymnaslærere med grånende viker og nedovermunner og snakket om Helle Helles minimalisme. I novellene hennes er de tradisjonelt realistiske universene redusert til et minimum, betegnelsen minimalisme overbeviste likevel ikke lærerne – det forbandt de med meningstomhet. Men språkarbeidet i Helles konsentrerte uttrykksformer, henger sammen med et minimalistisk prinsipp – det inntrykket er tydelig bekreftet i dag, etter Helles niende utgivelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Russland på speed

Pengenes Moskva: Dette er en åpning inn til Putins propagandakabinett.

Åshild Eidem

NYE PENGER: Pomerantsev ser et Russland styrt av nyrik eufori. Bildet er fra Moskvas millionærmesse i 2005, hvor diamanter, helikoptere og dyre hester ble vist fram. Foto: Denis Sinyakov, AFP/Scanpix

Peter Pomerantsev

Nothing Is True and Everything Is Possible – Adventures in Modern Russia

Sakprosa

Faber & Faber 2015, 304 sider

I 2006 lander den britiske journalisten Peter Pomerantsev i sine foreldres hjemland – det tidligere Sovjetunionen de emigrerte fra på 1970-tallet. Moskva lokker med en verden der alt er nytt og hva som helst er mulig. For noe skjedde på 2000-tallet: penger, skriver Pomerantsev. Med seg har han erfaring fra britisk TV. Det skal få ham til å stige raskt. I verdens største land er TV blitt den samlende kraften. Et TV som glitrer, teatraliserer og tilslører, og som er ett av Putin-administrasjonens viktigste verktøy. Politikk på TV skal føles som film. Kun utvalgte aktører slipper til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn