Psykologer, særlig i små lokalsamfunn, møter klienter overalt.

Jeg skjønner godt at du ikke er så glad for å se meg. Du forsvinner raskt bak en reol på butikken. Du snur like før rulletrappa. Du er sterkt engasjert i avisa di på toget. Kanskje møtes blikkene våre, da later vi som ingenting, begge to. Jeg er selvfølgelig nysgjerrig på hvordan det går med deg, men jeg kan ikke spørre. Hvis du sier hei og stopper opp, er jeg glad for det, men selv har jeg ikke lov til å ta initiativet. Det ville være et brudd på taushetsplikten. Du kan bli nødt til å forklare noen hvordan du kjenner meg, og da vet de at du har hatt bruk for meg en gang. Dessuten vil det være et brudd på din rett til å gå videre uten meg.