Det prinsipielt viktige spørsmålet i Per Brandtzægs kronikk i Klassekampen 11. mai er om norske dommere er godt nok kvalifisert og mentalt innstilt på at de må forholde seg kritisk spørrende også til det som blir presentert som fakta av ulike sakkyndige som uttaler seg i retten. Mine erfaringer fra domstoler i Oslo, dels som tilskuer og dels som jurymedlem, er at dommere i mye større grad er tilbakelent og lyttende når sakkyndige fremlegger sitt budskap i retten enn når vitner og parter blir utspurt og tidvis krysseksaminert. Poenget er at rettssikkerheten kunne blitt vesentlig bedre om dommere hadde elementære og generelt anvendelige metodekunnskaper og brukte dem i aktiv utspørring, gjerne krysseksaminasjon, av de sakkyndige.