Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Essay

Elvelangs

Uhelbredelig melankoli: Noen klarer å leve etter Bob Dylans formaning om å ikke se seg tilbake. Jeg for min del samler på festene fra min egen ungdomstid.

En kveld, eller gryende natt, i begynnelsen av oktober 2010 gikk jeg en tur langs Akerselva, klokken var mellom elleve og tolv: Mildt høstmørke, regelrett lunt faktisk; gult, delvis oransje løv, et dempet brus fra fossen ved Aamodt bro. Lyktene som er innmontert langs de nedre kantene på denne broen, er vakre; på avstand ser de ut som fakler, på nært hold ligner de ørsmå rektangulære øyer eller vinduer, av og til griper jeg meg i å gruble over om man kan få et glimt av en annen verden gjennom dem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen