For noen år siden var jeg med i et tv-program om overnaturlige fenomener sammen med en gruppe synske personer. Hver for oss fikk vi se et maleri som var ingen av oss hadde sett før. Så ble åtte personer ingen av oss kjente, ført inn i rommet, og vi ble bedt om å peke ut hvem som kunne ha laget maleriet. Jeg skulle være testens vitenskapelige alibi, og programskapernes hypotese var at de synske ville ha større treffsikkerhet enn jeg som kunsthistoriker.