Justisminister Anders Anundsen taler med innlevelse og alvorlig mine om en meget ubehagelig situasjon hvor en i politiet sto overfor en som plutselig og uventet hadde en kniv i hånden. Men skal slike enkelttilfelle forsvare full bevæpning? Jeg savner at justisministeren setter seg inn i politifaglig forskning og viser evne til å forstå virkninger på sikt. Har Anundsen overveid hvordan samfunnet vil forandres, både publikum, forbryterne og politiet selv? Et elementært statistisk poeng må han ha oversett: Det som teller for politiets yrkesrisiko er hvor ofte farlige situasjoner oppstår. Om politiet bærer våpen, ved hoften hele tiden, vil det helt sikkert føre til fast bevæpning også hos forbryterne. De skarpe situasjoner vil bli vanligere.