Se for deg en mann i slutten av trettiårene som jobber som lærer og har gjort det i for eksempel sju år. Han kan sine fag, for han har hovedfag, det vil si mastergrad, og dermed lektorkompetanse. Etter endte studier, jobbet han videre med faget og med formidling av det – han skrev to sakprosabøker og en god del artikler i aviser og tidsskrifter, ledet seminarer og holdt foredrag. Deretter ble han pappa, og da begynte han å se seg om etter en trygg fast jobb for en med hans bakgrunn. Han fant en jobb som lærer på en videregående skole. Han søkte og fikk jobben. Det første året var alt nytt, og det var en smule fremmedgjørende.