Du kan bla til neste sideBla med piltastene

På norske asylmottak finnes det 14.400 historier om å forlate alt. Her er tre av dem:

Det er en løgn av et liv

DokumentIngrid Grønli Åm11. april 2015

LANGT HJEMMEFRA: Ahmed Mohammed Dahir (28) var gjetergutt i fjellsidene nord i Somalia. Han forlot hjemlandet til fots. Nå suger han til seg all ny lærdom han kommer over, og er ofte på det lokale biblioteket.

flukt: Det blir stadig farligere å komme inn i Europa. Ahmed, Madean og Mona kom seg helt til Vadsø.

Sola har vært tilbake i et par uker når Klassekampen kommer til Vadsø. Det er fortsatt bitende kaldt, og en sur sno sniker seg inn under urutinert bekledning. Vinden får snøen til å fyke i alle retninger bortetter Varangerfjorden. Dette er så langt nord i Norge en asylsøker kan komme.

Lovløsheten som krigen har skapt i Syria, gjør at jeg stadig krangler.

Mine små, daglige kriger

Hussein Maxos11. april 2015

DYRE VARER: Et grønnsaksmarked i den syriske byen Aleppo. FOTO: ZEIN RIFAI, AFP/NTB SCANPIX

Når huset er uten strøm i timevis, og gitt at sikkerheten og været tillater det, er det tid for en spasertur. Det er fint å få litt trim, og kanskje kommer man over billige saker til husholdningen på veien. Jeg har hørt at vedprisen i løpet av krigen har hoppet fra én til 100 lira for én kilo. Når jeg forteller folk om denne prisen, stopper de opp i sjokk og rasende hjelpeløshet. Det gir meg skyldfølelse.

Her bygde Ukrainas president Petro Porosjenko sin sjokoladeformue og politiske karriere:

Presidentens pengemaskin

Linus Valtersson11. april 2015

RUVER: Den enorme sjokoladefabrikken Roshen i Vinnytsia tilhører Ukrainas president Petro Porosjenko. Selskapet har finansiert både strandpromenade og Europas største flytende fonteneanlegg i byen.

SYMBOL: Sjokoladefabrikken Roshen i Vinnytsia står som et monument over president Petro Porosjenkos vei til toppen i Ukraina. Han vil fortsatt ikke gi slipp på sitt forretningsimperium.

Gatemiljøet rundt jernbanestasjonen i Vinnytsia skiller seg neppe fra andre små industribyer langs den vest-ukrainske sletten. Fattige pensjonister selger det som kan selges, og biler kjører slalåm på humpete gater mellom skitne gamle lagerbygg som har stått der og ventet på bedre tider i flere tiår.