En leser har sendt meg følgende brev: «Min ekskone og jeg ble skilt da vår datter var to år. Etter dette hadde jeg vanlig samvær med min datter til hun var atten år. Hun hadde i disse årene stor glede av å være sammen med sine to fem og sju år yngre halvsøsken fra mitt nye ekteskap. Etter at hun ble voksen, fortsatte kontakten mellom henne og vår familie inntil for et knapt år siden. Da svarte hun ikke på mine henvendelser, men ad omveier fikk jeg vite at hun slet psykisk og hadde blitt sykemeldt fra sin jobb. Jeg ønsket å hjelpe henne, men kom aldri gjennom. Etter ca. en måneds taushet fikk jeg en sjokkerende melding fra henne. Hun beskyldte meg for seksuelle overgrep mot henne fra hun var to til hun var fem år og skrev at hun ville bryte all kontakt med meg. For meg en helt surrealistisk og uforståelig beskyldning. Alle mine bestrebelser på å samtale med henne ble avvist. Jeg har fått god hjelp av nære venner og av psykolog i denne vanskelige prosessen. Ikke minst er støtten fra min kone og våre to barn vært uhyre viktig for meg.