I tråd med tidens nyliberalistiske ånd og verdigrunnlag har styringsideologien i norsk velferdspolitikk etter 1990 hatt privat sektor og markedsmodeller som forbilde. Etter sykehusreformen i 2002 og innføringen av innsatsstyrt finansiering i 2005, driver vi nå også psykisk helsevern som butikk, i New Public Managements ånd. Ressursene skal forvaltes bedre, og insentiver skal motivere og disiplinere de ansatte gjennom resultatindikatorer og effektivitetsmål.