Blå og røde strømper

Bodil Chr. Erichsen

1970-tallet oppfattes av de fleste som tiåret for kvinnefrigjøring. Tiåret da norske kvinner i tusentall stilte seg bak krav om selvbestemt abort, likebehandling, daginstitusjoner for barn, deltakelse i politikken og menns deltakelse i hus- og omsorgsarbeidet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Orientering

Kvinnekamp i krise

EU-makta verken «erkjenner eller gjør noe med de særlige krisekonsekvensene for kvinner».

Dag Seierstad og EØS-rådgiver for SVs stortingsgruppe

RAMMER SKEIVT: I krisetider får kvinnene lavere lønn, de jobber mer deltid og er mindre trygge på å beholde jobben. I tillegg er det ofte kvinner som rammes hardest når velferdsytelser kuttes.FOTO: Pedro Armestre, AFP/NTB Scanpix

Som i Norge har kvinner rykka inn i lønnsarbeid i store skarer også i EU fra helt tilbake til 1950-tallet. Men da finanskrisa slo inn i 2008, sa det stopp. Da var 63 prosent av EU-kvinnene i lønna arbeid. Godt inne i det sjuende kriseåret har kvinner opplevd mange andre krisevirkninger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Med andre ord

Posør og provokatør

Hun kom som en virvelvind. Fotografen og kvinnesakskvinnen Marie Høeg var en pionér bak kamera og på talerstolen.

Det er 4. mars 1896. Rundt førti kvinner har møtt opp i Marie Høegs fotoatelier i Horten. De skal stifte en av de første diskusjonsforeningene for kvinner på den tid: Den selskabelige diskussionsforening. Menn har ikke adgang. De frammøtte får munnkurv om hva som blir diskutert og hvem som taler. Høeg mener at kvinner nå må lære seg å diskutere for å være forberedt når de får stemmerett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn