Blå og røde strømper

I dagBodil Chr. Erichsen7. mars 2015

1970-tallet oppfattes av de fleste som tiåret for kvinnefrigjøring. Tiåret da norske kvinner i tusentall stilte seg bak krav om selvbestemt abort, likebehandling, daginstitusjoner for barn, deltakelse i politikken og menns deltakelse i hus- og omsorgsarbeidet.

EU-makta verken «erkjenner eller gjør noe med de særlige krisekonsekvensene for kvinner».

Kvinnekamp i krise

OrienteringDag Seierstad og EØS-rådgiver for SVs stortingsgruppe7. mars 2015

RAMMER SKEIVT: I krisetider får kvinnene lavere lønn, de jobber mer deltid og er mindre trygge på å beholde jobben. I tillegg er det ofte kvinner som rammes hardest når velferdsytelser kuttes.FOTO: Pedro Armestre, AFP/NTB Scanpix

Som i Norge har kvinner rykka inn i lønnsarbeid i store skarer også i EU fra helt tilbake til 1950-tallet. Men da finanskrisa slo inn i 2008, sa det stopp. Da var 63 prosent av EU-kvinnene i lønna arbeid. Godt inne i det sjuende kriseåret har kvinner opplevd mange andre krisevirkninger.

Hun kom som en virvelvind. Fotografen og kvinnesakskvinnen Marie Høeg var en pionér bak kamera og på talerstolen.

Posør og provokatør

Med andre ord7. mars 2015

Det er 4. mars 1896. Rundt førti kvinner har møtt opp i Marie Høegs fotoatelier i Horten. De skal stifte en av de første diskusjonsforeningene for kvinner på den tid: Den selskabelige diskussionsforening. Menn har ikke adgang. De frammøtte får munnkurv om hva som blir diskutert og hvem som taler. Høeg mener at kvinner nå må lære seg å diskutere for å være forberedt når de får stemmerett.