Blant kjennere av NRK Radioteatrets kriminalhørespill, oppstår fort et slags kodespråk, hvor det å nevne titler på klassikere er nok til å skape samhørighet. «Døde menn går i land»? kan man si prøvende, og få til svar: «Jernvognen» og «Jokeren», for å kontre med «Jeg, Robot», «Kvinnen i sjøen», «De 39 trinn», «Siste skygge av tvil»! Slik kan samtalen gå, i felles begeistring over at det faktisk finnes andre som har oppdaget de skjulte skattene. For å høre på Radioteatret oppleves som en ensom affære, i motsetning til da hørespillene samlet familiene foran radioapparatet på 50-tallet, med en slik popularitet at man visstnok skal ha merket at gatene ble tømt.