For omtrent fire år siden, i april 2011, publiserte vi, en gruppe andre- og tredjegenerasjons mizrahim-jøder i Israel, et åpent brev til vår generasjons kvinner og menn i Midtøsten og Nord-Afrika etter den arabiske vårens begynnelse. Vi så med stor oppstemthet på de sentrale posisjonene menn og kvinner av vår generasjon modig tok i demonstrasjoner for frihet og endring. Vi identifiserte oss sterkt med, og ble fylt med håp etter revolusjonene som felte de tyranniske regimene i Tunisia og Egypt. Vi var også smertefullt tilskuere til tapene av liv i borgerkrigen i Syria og andre steder.