Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Feminist javisst

Ett liv – én time

Käthe Kollwitz’ sørgelige fortelling slipper ikke taket i meg.

Bodil Stenseth
Ramme alvor: På Käthe Kollwitz’ mange selvportretter er det knapt et smil å se. Det hadde hun da heller ikke mye grunn til, skriver Bodil Stenseth. Illustrasjon: Käthe Kollwitz, selvportrett fra 1933

I sidegaten stilner livet og larmen. Ikke langt fra shopaholikernes behandlingssenter i Berlin. Kurfürstendamm. Der ligger den høyborgerlige villaen. En slik en som bare 1800-tallets arkitekter klarte å skape. Fortrylle familien i et hjemlig, personlig og representativt miljø. Villaen har siden 1986 vært museum. Som er helliget Käthe Kollwitz (1867-1940).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent