«Skjær det ut og kast det hu’n i vælt.» Ordene tilhører Olav Moe, og skal ha falt da en lege var i tvil om poenget med å operere den godt og vel 90-årige pasienten. Han skal ha vært kjapp i replikken, en egenskap som nok kom godt med på konsertscenen. Moe (1872–1967) var født i Vestre Slidre i Valdres, et kjerneområde for spel på hardingfele. Det var slåttene etter Jørn Hilme (1778-1854), Valdres’ myllargut, han var mest opptatt av. Dette lærte han fra flere store spelemenn i Valdres, blant andre Jørn Røn (1843-1911).