Sent på 1200-tallet var Oslo fremdeles på sett og vis en utpost i det norske riket. Håkon Magnusson, yngre bror av kong Eirik Magnusson, hadde Østlandet som len i perioden 1280–99, og var reell riksstyrer i området. Håkon var en langt dyktigere politiker enn sin bror, som mange har ment hadde en hjerneskade, muligens som følge av en rideulykke. Faktum er i hvert fall at det reelle riksstyret var i hendene til Eiriks mor, enkedronning Ingeborg. Ingeborg hadde sine favoritter, blant dem Alv Erlingsson, jarl og etter hvert greve av Borgarsyssel, med sete på Isegran ved munningen av Glomma.