Dramatikerne Jon Fosse og Harold Pinter er begge opptatt av pauser i skuespillene sine. På hver sin måte viser de hva korte (eller lange) øyeblikk med stillhet kan bety når de bryter opp en dialog som lydløse vakuum, der forventninger og usikkerhet stiger i takt med hvert sekund som går før neste replikk blir ytret. Førstnevnte har uttalt at disse pausene er det viktigste i stykkene hans, og differerer de i scenebeskrivelsene som henholdsvis pause, kort pause og nokså kort pause.