Toalettet på fastlegekontoret mitt tidligere i år: Rød i trynet og klam i hendene gjør jeg et fjerde forsøk på å fiske opp reagensrøret med min egen urinprøve fra den syltynne boksen som er festet på veggen. Ved hjelp av langfingeren og en kulepenn presser jeg den avlange glassbeholderen mot kantene og skyver den sakte opp mens jeg grynter anstrengt. Rett før den når toppen banker det plutselig på døra, jeg skvetter, skriker «Et øyeblikk!», mister taket på pennen, dermed glipper røret med det gyllenbrune innholdet og forsvinner ned i bunnen igjen. Helvete.