Fremtidens grunnlov

I 2014 trenger vi igjen en liten revolusjon for å forberede oss på en avglobalisert verden uten EU og Nato.

Eivind Otto Hjelle

200-årsjubileet har i alle fall klarlagt at det var en liten revolusjon som skjedde i 1814, i frynsene av det europeiske stormaktsoppgjøret etter Napoleonskrigene. Folkesuvereniteten ble slått fast.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Med andre ord

Det mytologiske Dovrefjellet

Og nok en Skaal for Norges Fjæld! Vigdis Ystad gir Klassekampens lesere et dypdykk i Eidsvoll-edens kulturhistorie.

Vigdis Ystad

«Enige og troe, indtil Dovre falder!». Slik, hånd i hånd, avsluttet eidsvollsmennene grunnlovsarbeidet, har Nicolai Wergeland fortalt. Men hvorfor sverget de på Dovre, og ikke på Bibelen, som man kanskje kunne forvente?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Med andre ord

Folkesuvereniteten

Politisk autoritet skal utleiast frå folket. Det var dette Norge slo fast for 200 år sidan.

Ola Mestad

Kva var det store i 1814? Folkesuvereniteten. Slik svarte professor Halvdan Koht på sitt eige spørsmål ved hundreårsjubileet for 1814. Han meinte at den gjekk gjennom heile året frå stormannsmøtet på Eidsvoll 16–17. februar gjennom Riksforsamlinga i mai med grunnlovsvedtak, og etterfølgjande val av Christian Frederik som norsk konge. Og vidare gjennom det ekstraordinære Stortinget om hausten der unionen med Sverige blei inngått ved at Stortinget heldt på suvereniteten og sjølv endra grunnlova før det valde den svenske Karl 13. til norsk konge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn