Er tendenser fra 1800-tallets eliteregime i ferd med å vende tilbake? Finn Olstad om trusler mot dagens norske demokrati.

Embetsmannsregimets førende ideologer fra midten av 1800-talet, som Anton Martin Schweigaard og Frederik Stang, ville ha nikket gjenkjennende til formuleringer som denne: «Det påhviler norske redaktører så vel som politikere et tungt ansvar i tiden som kommer for å si at ikke alle ytringer bør tillegges like stor verdi; at det ikke er en menneskerett å ytre seg i offentligheten; og at visse hatefulle ytringer ut ifra juridiske og moralske vurderinger ikke er akseptable.» Bortsett fra det selvsagte, at det bør finnes lovbestemmelser mot diskriminerende ytringer eller oppfordringer til vold, må denne kronikken fra august 2011, skrevet av fire framstående akademikere og samfunnsdebattanter, leses som et ønske om å regulere og begrense ytringsfriheten ut fra «kvaliteten» på ytringer. Det som disse og andre i dag ville kalle manglende «ytringsansvar», ga i 1851 Marcus Thrane flere års fengsel og straffarbeid, for å ha «indblæst» i sine tilhengere Thrane-bevegelsens «revolutionære og socialistiske aand».