Åtte minutter inn i det nye året ble Ester født. Hun ble utropt til nyttårsbarn, og VG laget en gladsak om lille Ester. I kommentarfeltet strømmet gratulasjonene inn, men jevnlig dukket også denne beskjeden fra VG-redaktørene opp: «Vi har fjernet en rekke stygge kommentarer». En del lesere klarte ikke å holde gørra tilbake når det viste seg at nyttårsbarnet har to mammaer.
2013 var året da «homoeventyr» ble et begrep. Solveig Horne hadde tvitret at hun var usikker på om det er greit at det fortelles homoeventyr i barnehagen. Twitter-meldingen illustrerer at det fremdeles er en utbredt oppfatning at seksuell legning, som avviker fra den heterofile, er noe vi må være «litt varsomme med».
I slutten av november ga Uni Helse ut levekårsrapporten «Seksuell orientering og levekår» om lesbiske, homofile og bifile. Rapporten viser at levekårene og helsa til homofile og lesbiske har blitt likere befolkningens for øvrig, og at aksepten for homofile har bedret seg. Men helt i mål er vi ikke. En av seks menn i undersøkelsen svarer at de ville byttet plass på bussen om de visste at de satt ved siden av en som er homofil, og 24 prosent er enig i påstanden om at homofile menn er frastøtende. Homofile, lesbiske og bifile har også dårligere psykisk helse, dårligere selvvurdert helse, flere seksuelt overførbare sykdommer, opplever mer ensomhet og har flere selvmordsforsøk bak seg.
Av rapporten kommer det også fram at bifile kvinner sliter mest. Hva dette skyldes, kommer ikke frem av undersøkelsen, men forskerne mener at det kan handle om holdningene fra omgivelsene. Aksepten for homofile og lesbiske har økt, men her går kanskje grensen for vår toleranse? Inndeling i seksuell legning, i to kategorier, har også preget forskningen, som ikke har tatt høyde for at bifile er en egen seksuell kategori. Derfor vet vi mindre om bifiles helse og særskilte utfordringer.
For er du «litt homo», i den forstand at du «ofte» forelsker deg i motsatt kjønn, men iblant møter noen av samme kjønn som du også er seksuelt tiltrukket av eller forelsket i, så må man liksom ta et valg: Er du homo eller er du hetero? Er du på vei ut av skapet nå? Og hva er du sånn egentlig? Å være bifil anses ikke som et reelt alternativ.
Ifølge bloggeren Rannveig Svendby, som er bifil, møter bifile fordommer både fra heterofile og homofile. Noen anser bifile som forvirret, eller i en fase der de enten eksperimenterer eller er på vei ut av skapet som homo. Fordommene dreier seg også om at bifile oppfattes som hyperseksuelle, ustabile, utro eller illojale. Dette kan være en av grunnene til at bifile er langt mer tilbakeholdne med å snakke om sin seksuelle legning.
For noen år siden var jeg på skeiv filmfestival i Oslo og så den svenske filmen «Kyss Mig». Filmen handler om en homofil kvinne og en bifil kvinne som forelsker seg i hverandre. Det var en fantastisk vakker film, men da jeg gikk fra festivalen, følte jeg meg litt gretten og snytt. Hvorfor er det bare skeiv filmfestival som viser denne filmen? Denne filmen, dette budskapet, denne kunsten, og denne kjærlighetshistorien angår også alle andre.
En god film, er en god film, uavhengig av hvilken seksuell legning karakterene har. Kjærlighet er også kjærlighet uavhengig av om de som elsker hverandre, elsker noen av motsatt kjønn, samme kjønn eller forelsker seg i begge kjønn. Kort sagt: Et godt eventyr, er og blir et godt eventyr.
Veien til full aksept for seksuelt mangfold fordrer god mangfoldspolitikk, et aktivt og inkluderende sivilsamfunn og kultur som også kan bidra til å normalisere seksuell diversitet. Det var derfor positivt at to filmer og en tv-serie om homofil og bifil kjærlighet fikk mye oppmerksomhet i høst. Jeg tenker på de franske filmene «Blå er den varmeste fargen» og «En fremmed ved sjøen» og den svenske tv-serien «Tørk aldri tårer uten hansker» som gikk på NRK. Fra mitt perspektiv var de høstens viktigste tv- og filmbidrag.
Solveig Horne var engstelig for homoeventyr, men i realiteten behøver vi flere eventyr om mennesker som elsker på tvers av kategorier og normer. Fremdeles forholder vi oss til både kjønn og seksualitet som dikotomier: Enten er du mann, eller så er du kvinne. Enten er du homo, eller så er du hetero. Men verden er sjelden så svart-hvit. Derfor må vi strekke oss for å akseptere, verdsette og inkludere, slik at alle skal få rom til å være den de er og elske slik de vil.
Feministene Malin Lenita Vik, Bodil Stenseth, Asta Beate Håland og Ragnhild Fjellro skriver i Klassekampen mandager.
Malin Lenita Vik