LANGVARIG: Et skadeskutt regime kjemper mot opprørerne om kontrollen over Syrias storbyer. - Det betyr ikke at Assad-regimet går under med det første, sier Syria-ekspert Kai Kverme.
Opprøret i Syria utvikler seg i stadig større grad til en borgerkrig som utkjempes i tettbebodde strøk i landets største byer. Kamper mellom opprørsgrupper og regimestyrker har den siste uka rast i flere ulike bydeler i hovedstaden Damaskus. På lørdag brøt væpnede kamper også ut i landets største by og kommersielle hovedstad, Aleppo, nord i Syria.
Ifølge Reuters satte regimet søndag morgen inn kamphelikoptre mot minst tre områder i Damaskus, noe som blant annet førte til at opprørerne trakk seg ut av distriktet Mezze. Aleppo, som har godt over to millioner innbyggere har i stor grad vært skånt for væpnede kamper. Men søndag morgen raste kampene ved etterretningshovedkvarteret til regimet i sentrum av byen.
- Dette er en fortsettelse av det vi har sett i Damaskus. Opprørsstyrkene føler seg på offensiven og fikk en enorm oppsving i selvtilliten etter angrepet som tok livet av folk i den syriske militære toppledelsen forrige uke, sier Syria-ekspert ved Universitetet i Oslo, Kai Kverme til Klassekampen.
Borgerkrig
Forrige uke lovet opposisjonen å sette i gang en storstilt offensiv mot regimet. På onsdag fulgte de opp med et attentat som tok livet av fire av Syrias øverste militære ledere, deriblant forsvarsministeren og viseforsvarsministeren. I løpet av helgen har de også vunnet kontrollen over tre grenseposter. Men til tross for opprørernes økende selvtillit og eskaleringen i væpnede kamper tror ikke Kverme krigen nærmer seg slutten med det første.
- Dette betyr ikke at Assad-regimet går under i morgen, som noen virker å tro. Regimet har stadig stor militær kapasitet og vil nok klare å bite fra seg en god stund ennå, mener Kverme.
Aleppo har vært langt mindre preget av demonstrasjoner og protester i løpet av det syriske opprøret sammenliknet med mange av Syrias andre byer. Helge Lurås ved Senter for Internasjonal og Strategisk Analyse mener dette henger sammen med at befolkningen i landets kommersielle hovedstad i økonomisk forstand i stor grad har tjent på Assad-regimet og ikke ønsket konflikt.
- Når Aleppo nå også ser disse kamphandlingene tyder på at det er en borgerkrig som omfatter hele landet og at regimet er svekket, sier Lurås
Men heller ikke han tror på en snarlig løsning i Syria. Han ser eskaleringen som ytterligere bevis for at konflikten i Syria har utviklet seg til en fullskala borgerkrig. Han tror kampene kommer til å øke i omfang i det han frykter at blir en langvarig og blodig krig.
- At Assad-regimet overlevde attentatet forrige uke og ikke knakk sammen umiddelbart, er tegn på at de fortsatt har betydelig militær styrke og også tilstrekkelig politisk samhold til å fortsette kampen, sier han til Klassekampen.
Eksterne spillere
Lurås ser det likevel som «umulig» at regimet på sikt kan gjenerobre kontroll over hele Syria eller gjenopprette det politisk styrkeforholdet som eksisterte fra før opprøret brøt ut for seksten måneder siden.
- Det skyldes ikke først og fremst dagens styrkeforhold mellom regimet og opprørerne, men at det er så mange sterke eksterne spillere som holder opposisjonen i live, spesielt Saudi-Arabia, Qatar og Tyrkia, men også selvfølgelig USA og andre vestlige land. Og så lenge de har interesse av at Assad ikke vinner, så vinner ikke Assad, sier Lurås.
Kampene som nå raser i Syrias storbyer står mellom regimestyrker som bruker tunge våpen mot mobile opprørsgrupper. Sivilbefolkningen rammes hardt av urbane kamper og fordrives av krigingen.
- Myndigheter som ønsker å legitimere seg ut fra at de opprettholder sikkerhet og kontroll må unngå urbane kamper. Når dette likevel skjer, så er det et tegn på svakhet og at de mangler kontroll over befolkningen, sier Lurås.
Av Eirik Grasaas-Stavenes