Kritikken var hard då 298 studentar ved Universitetet i Oslos femårige Lektorprogram svarte på programutvalget sine spørsmål om korleis dei opplever den praktiske og pedagogiske delen av studiet.
Instituttet er Norges største lærerutdanner på universitetsnivå, og rapporten viser:
* Forelesarar manglar praktisk erfaring, maktar ikkje koble teori til praksis, og vil heller snakke om eiga forskning enn tema på timeplanen.
* Pensum spriker og det er ikkje sett i kontekst.
* Studentane føler seg ikkje forberedt på den praktiske kvardagen som lærarar etter å ha opphalde seg i forelesningssalen.
Nytt heile tida
Lektorprogrammet held til i Helga Engs hus på nedre Blindern og er kalt opp etter Norges første kvinnelige professor i pedagogikk. Fjerdeårs lektorstudent Silje Kristine Sørvik (24) nikkar gjenkjennande til kritikken som kjem fram i rapporten.
- Når ein kjem på ei forelesning som har tittelen «Tilpasse undervisning», tenker ein at ein skal lære noko matnyttig. Men heller enn å få praktisk anvendelig stoff servert, gjentek forelesaren igjen og igjen at det er vikig å tilpasse undervisningsopplegget for elevane, utan at du nokon gong får vite korleis du som lærar skal gjere dette i praksis. Vi studentar får servert mange teoriar om kvifor det er viktig med tilpasning, men ingen tips om korleis det kan gjerast, seier ho.
Sørvik hadde sjølv flaks med sin praksisskule, og seier ho var ein av dei heldige som også fekk flinke vegleiarar i begge sine fagretningar, historie og norsk.
Korleis var overgangen frå forelesningar til praksis?
- Alt var nytt heile tida, seier Sørvik.
Lite informasjon om praksis
I rapporten rettar studentane og skarp kritikk mot innføringsemnet Ex. paed. 68,8 prosent av dei spurde er heilt eller delvis einige i at dei i for liten grad blir gjort klar over kva som vert forventa av dei ute i praksisen som høyrer til faget.
Ein av dei svarer dette: «Jeg synes vi ble slengt ut i praksis uten å riktig vite hva vi skulle og burde observere». Prosentandelen kritiske studentar er enda høgare ved PPU-året der heile 59,9 prosent av studentane meiner det same.
Fjerdeårsstudent på Lektorprogrammet, Martin Andersen (25), fortel om ein lite matnyttig tredagars observasjonspraksis i ex. paed tidlig i studiet. Når han no skal ut i praksisperiode frå og med neste veke, men har fått lite informasjon om korleis praksisen blir, føler han seg lite forberedt på den lærarkvardagen som ventar.
- Forelesningane er diffuse, og forelesarane snakkar om andre ting enn det som er relevant og andre klarer ikkje relatere praksis til teori, seier han.
- Liten samanheng
49,6 prosent er heilt eller delvis einige i at der er lite samsvar mellom forvetningane som vert stil til studentane frå Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) og krava dei møter i ute i praksis. Heile 78,3 prosent er heilt eller delvis einige i at teorien frå pensum og forelesningar i for liten grad er sett i samanheng med, eller forbereder studentane på, utfordringane dei møter ute i praksis.
Studentane i gangen på Helga Engs hus nikkar gjenkjennande. Både Sørvik og Andersen er einige om at dei har gode seminar der dei lærer undervisningsmetodar. Dei merkar stor skilnad på forelesarar som har vore ute i skulen for ikkje altfor lenge sidan, og dei som sit på kontor og forskar.
- Dei som har vore ute i praksis, forstår at elevar ikkje berre sit i ro på pulten sin. Dei forstår utfordringane og er i stand til å gi deg verktøy du kan bruke som lærar, seier Sørvik og Andersen påpeiker at lærarar som sjølv har praksisbakgrunn, veit kva som er vanskelig når du kjem ut som fersk lærar.
Lars Hvaal (24) er i gang med det åttende av lektorprogrammets totalt ti semester. Han meiner studentane treng den grunnleggande teorien.
- Vi treng ikkje mindre teori, men meir praksis. tilføyer han.
Av Anne Viken (tekst) og Greg Rødland Buick (foto)